Orientering ble til som en trening for militæret i Norge og Sverige. Dette var for å styrke hærens menn i både utholdenhet, og ferd i mark, men ikke minst også å trene dem i navigering med kart og kompass. Sporten ble mer og mer populært mot slutten av 1800 tallet og Orientering ble en del av den nordiske folkeidretten. Den første orienteringsløper åpent for sivile ble holdt i Norge i 1897.
Postene i orientering ble gjerne valgt ut for vakre ting å se, både naturlige og menneskebygde steder ble vist. Den første offentlige konkurransen i Sverige i 1901 viste frem to historiske kirker, Spånga kirke og Bromma kirke.Når passet ble billigere å lage, og mer tilgjengelig på 30-tallet så skøyt orienteringsdeltagelsen i Norge i været. I 1934 var det over 250 000 aktive orienteringsløpere i Sverige og sporten hadde fått rotfeste i andre land som Finland, Sveit, Sovjet og Ungarn. Etter Andre verdenskrig ble sporten enda mer spredt, og man kunne finne sporte i hele Europa og i noen deles av Asia, Nord Amerika og Australia. I 1961 ble IOF(International Orienteering Federation) grunnlagt av de største orienteringslandene. Denne organisasjonen var og er veldig viktig for økonomien og grunnlegging av nasjonale orienteringsorganisasjoner verden rundt. I 2010 var det registrert 71 nasjonale organisasjoner under IOF.Selv om orientering har spredd seg ut i den store verden, er den fortsatt mest populær her i Skandinavia. Her til lands holdes det konkurranser både mellom skoler, og orienteringslag årlig, og noen av verdens beste løpere er fra Norge, Finland og Sverige.I 1966 ble første verdensmesterskapet i orientering avholdt, og ble holdt annenhvert år frem til 2003. Nå går VM av stabelen hvert eneste år. Norge, Sverige og Finland har vunnet gull flest ganger og vi har vanligvis en av oss på pallen.